Sort nett

Den sorte enken er ingen
Men hennes sorte spinn
er overalt

Hun kan hvile nå
og vente
Hun har spunnet sine mørke tråder
Tett, tett

Vakkert er det vevet

Deilig og dødelig

spenner det seg, nettet
Det vokser
For hver ny tråd hun trekker
vokser det

Mørkt som natten
Sort som døden

Videre
Videre

Der sitter hun nå
Den sorte enken
Hun som er ingen
Vokter sitt nett
Venter
Langsomt synger hun sin lokkende sang
om fred
om død

Venter på den neste

Mørke flekker i nettet
Mørkere enn selve det sorte
Der er de
Det er dem hun har fanget
allerede
De som ga opp
Der henger de
Sorte skjermer

Så: En sitring i nettet

Den neste!
Sitter fast!
Stirrer på skjermen
Maktløs mot enkens mørke magi

Hvem ser meg?
spør hun som stirrer
Hvem er med meg?

Vi ser deg!
svarer de
De andre
De er mange
De stirrer i
sine skjermer

Vi er som deg
sier de
Vi ser deg
Vi kjenner deg
Vi føler din smerte
Vi ser dine sår
Vi er med deg
Vi holder i deg
når skjermen går i svart
Når du logger av
for siste gang
Vi er som deg
Vi kommer etter
Vi er med deg

Men der hun er

er hun alene
Hun sitter fast
i det sorte spinn
Stirrer i skjermen
Sitrende, skjelvende
hender på tastaturet
til slutt:

Jeg orker
ikke

mer
nå

Log off