39

Til minne om Pham Thi Tra My og dem hun reiste sammen med

Vi eide lite, men jeg bar en drøm

En drømmetanke fløy meg over vannet

Jeg ville reise bort med tankens strøm

Til drømmelandet der hvor tanken landet.

Om vi led nød? Hva skal jeg skrive?
Kanhende at jeg ønsket mer av livet
enn daglig brød?

Det sted man drømmer om, dit skal man dra

I bilder, digitalt, hadde vi sett det:

Et land der alle har alt de vil ha

Der mat serveres uten jord og svette

Jeg ville dra. Til dette fjerne,
rike land. Jeg ville reise mot min stjerne
langt hjemmefra.

«Din drøm blir sann!» sa de, «Vi ordner alt!»
Men ferden til Europa kostet penger

Med venners hjelp ble reisen min betalt

De sa: «Snart skal du aldri reise lenger!»

Jeg har reist langt. I natt og kulde.
Mange andre ville også dit jeg skulle

Vi sitter trangt

Og det er mørkt. Her er vi trettini

Vi var containerlast den siste ferden

Noe gikk galt, og ingen satt oss fri

Og du som åpner nå vår port mot verden

Du er for sen. Du åpner lokket til en kiste.
Vi har for lenge siden brukt den aller siste

rest av oksygen.

Jeg er Tra My, en av de trettini

Jeg bar en drøm, i mørke endte den

Den lange reisen min er nå forbi

Og jeg skal aldri reise mer igjen