Maud

På nettet finner du vanskelig bilder av Maud som holder tale ved sin fars kiste. Det synes jeg er veldig bra.

Jeg tar likevel sjansen på å gjengi her tegningen hun hadde laget, som skulle være julegave til pappa.

Du heter Maud, du har en dronnings navn
Jeg så deg stå i blomster ved en kiste
Jeg så din smerte og ditt tunge savn
Du mistet den du aldri ville miste

I tårers strøm, men sterk, stod du der nå
og mintes ham som var gått ut av tiden
Der delte du med alle oss som så
Din kjærlighet til ham som tapte striden

Du talte til de andre om ditt tap;
De går i mørket der hvor han ble borte
Du sa: «Jeg ber, søk ikke dødens gap!
Det finnes vei mot lys, ut fra det sorte!»

Du er så ung, og likevel så klok
Holdt opp ditt knuste hjerte, lot oss se det
Vi fatter at det valget som han tok
Vel var det hans, men du må leve med det!

Og ingen skulle oppleve det du
fikk tåle. Nei! Slik skal det ikke være!
En meningsløs og urettferdig gru
Slik skal man ikke skilles fra sin kjære!

I kirken sto du likevel og sa:
«Jeg elsker deg!» Det var en heltedåd!
Du traff mitt hjerte med hvert ord du sa
Den stunden, da var du en dronning, Maud!