En liten vise om å bære staur

Vår statsminister har nok ganske tøffe tider nå
Det krever sitt å lede en regjering
Det skjer nok ofte at hun kommer til å tenke på
Per Bortens gamle, kloke formulering:

Han sa: Man starter med en samlet flokk  
Men det er som å bære staur på nakken
For ganske snart så spriker staur og stokk
Til slutt går hele stasen rett i bakken!



Et par av Ernas staur, de vil ha vindmøller til fjells
Mens andre vil plassere dem i havet
Men Listhaug, hun vil ikke ha dem noe sted som helst
Mer oljeboring! er det klare kravet

Nå raser opprøret i FRP
Fordi to små partier får bestemme
Nei, å få Tybring Gjedde med på det
Det der kan Erna bare se å glemme!



For nå har Erna båret sine staur i flere år
Og alle kan vi se hvordan de spriker
Én vil at vi skal kjøre bil, én ser helst at vi går
Én mumler misfornøyd, en annen skriker

Og Siv som ropte «Morna, Jens!» blir trist
Når Erna henter hjem ei IS-jente
Og Abid Raja er visst islamist
Som mener det er flere vi bør hente






Men Erna har forklart at dette handler om moral
Hun måtte la samvittigheten tale!
Men da er det en herre som blir rasende og gal
Javisst, jeg snakker om Jon Georg Dale

Han sier: «Mitt moralkompass er bra!
Jeg kjemper for vår frihet og for og freden!
Tror Erna hun er bedre, kan hun ta
Moralen sin og dra til Bloksberg med den!»



Litt bortenfor står Lysbakken og Støre for seg selv
og titter på regjerings-hurlumheien:
«Vi kranglet ikke slik da vi regjerte sammen, vel?
De der er visst blitt lei av hele greien!

Hvis bare Vedum ville holde opp
sitt mas om sykehus han skal ha verna
Så kan vi, når de blå-blå sier stopp
Si «Morna, Siv, nå har vi fjerna Erna!»



Blir Jonas rødgrønn statsminister om en liten tid?
Og kommer han til Stortinget med trikken?
Da skal han nok bli kjent med Bortens livsfilosofi
For staur er staur, og slik er politikken!