Snart vår

"Snart vår 2" Silketrykk av Lene Aabjørnsrød.

 Hentet fra Galleri Osebros hjemmeside

Naturen er veldig tvilrådig for tiden

Hva skal de nærmeste ukene gi?

Skal de svulmende knoppene spares til siden,

Eller briste ut i

et jublende lysegrønt fyrverkeri?

Skal en isnende kuling fra nord

Igjen legge snø over stivfrossen jord?

Det går mot april nå

Nå er det på tide

Naturen forstår:

Snart vår!



Du hadde en tid med frostbitt i sinnet

Solen var maktesløs, hjertet var fryst

Og de iskalde tankene herjet der inne

Mens ditt hjertes lyst

var varmende vind fra en palmevokst kyst

Lot du kulden der inne få tak

helt til du ble frossen og stivnet og svak?

Hvor hen går din vei nå?

Det er snart på tide

Du ser og forstår:

Snart vår!



Se, bjerkene står der, hvite og ranke

Stamme ved stamme, i visshet og tro

Og du møtte en venn, en som fattet din tanke

Som så og forsto:

Du ble knuget og knust av en isnende klo

Men hun mildnet ditt sinn med et smil

Og hun lovet deg, helt uten tvil:

Den kan ikke stanses,

Snart føler du varmen

Den kommer hvert år:

Snart vår!



Vår i vente

Årstidene skifter, varme veksler med kulde, stille veksler med storm. Rundt oss og i oss. Kulden kan komme innenfra eller utenfra, men uansett: Våren lar seg ikke stoppe!

Lene Aabjørnsrøds vakre silketrykk minner meg om det hver gang jeg ser på det, og har inspirert denne ukas dikt. Jeg håper Lene ikke har noe imot at jeg bruker hennes trykk «Snart vår 2» som illustrasjon til diktet.

Mot varmere tider

Våren er i full virksomhet her i Grenland hvor jeg bor, vårblomstene titter fram og de første busker og hekker har våget å gro fram små museører av noen blader. Bare den gode, milde aprillufta kommer som et gledespust fra sør, vil nok våren slå til for alvor!

På våre kanter har vi en vinter bak oss som har vært fuktig og mild. Det var ikke mange dagene med snø på bakken. Men noen mil herfra, oppe i fjellet, ligger snøen i fonner, hvit og innbydende. Venter på påskegjestene…

Men dit kan vi ikke dra. Koronastengt.

Ikke glemklimakampen

På facebookfeeden min er klimadebatten blitt mindre dominerende. Både Folkeopprør og Folkeopprør mot folkeopprør har fått hard kamp om plassen. Nasjonen har en ny fiende å kjempe mot. Alle former for nasjonal dugnad mot virussmitte dominerer. Slik skal det da også være!

Men klimakrisen går ikke over på grunn av en pandemi. Når kampen mot covid-19 er ute av akuttfasen, må kampen for miljøet fortsette! Utslippene i Kina vil snart være tilbake på nivå fra før pandemien, bilene vil rulle på Europas veier som før. Klimafornekterne vil fortsette å late som om ingen ting er i veien, og jobben vi har foran oss, er like stor. Vi må stå på videre!

Vinter i hjertet

Noen ganger har man vinter innvendig, selv om våren er i virksomhet rundt en. Slik er det ikke med meg nå for tiden, men jeg har opplevd slike tider. Når vinterstormene huserer i sjelen, er det ikke lett å tro på at våren vil komme. Men noen ganger skal det ikke så mye til før vårtegnene begynner å vise seg. Et smil, et vennlig blikk som sier «Jeg forstår!».  En venn som er villig til å lytte.

Både våren i naturen og våren i sjelen oppleves best når man er sammen med andre. Isen tiner liksom raskere da. I disse dager er det fler enn vanlig som må gå våren i møte i sitt eget selskap.

Hvilket forhold vi enn har til digital kommunikasjon, nå er det på tide å ta den i bruk: Ring! Send melding! Send mail! Bruk FaceTime eller Skype! Ta kontakt!

Og ha en mild, fin vår!