Viruset er her. Skal vi være redde?

For en drøy måned siden publiserte jeg et dikt som heter «Angst» og en tekst under

Skurken i historien

tittelen «Når pesten truer».

Budskapet var at det nye viruset, det som vi nå alle husker at kalles Covid-19, ikke var noe å engste seg for. Det er ikke Svartedauden som er kommet tilbake, skrev jeg.

Det mener jeg fortsatt, og i den flommen av informasjon som kommer om epidemien, mener jeg å kunne lese at jeg har rett i den oppfatningen.

Det spres raskt
Men: Viruset sprer seg raskt, og selv om det bare er en liten andel av dem som smittes som får kraftige symptomer, så er det noen få som blir virkelig syke. De lærde strides om hvorvidt dødeligheten er høyere enn ved vanlig influensa, men uansett er det slik at Covid-19 har tatt mange liv rundt i verden. Da gjerne i kombinasjon med lidelser eller svekkelser pasienten hadde fra før. I skrivende stund er det ikke registrert noen dødsfall i Norge, heldigvis.

Nå har myndighetene i landet vår tatt kraftige grep for å bremse farten som viruset spres med. Idrettsarrangementer uten tilskuere. Stengte skoler. Oppfordringer om å la være å reise til utlandet, ikke til Svinesund engang, blir det sagt. Dette har gjort mange mennesker skremt, ikke minst barn, men også mange voksne er utrygge. Informasjonen preges av uttrykk som «folket forstår ikke alvoret», «2,2 millioner kan bli syke», «viruset er sluppet løs i Oslo».

Mange leser bare overskriftene på nyhetssaker, til nød ingresser. Dermed får de ikke med seg informasjonen som er «gjemt» lenger ut i saken. Informasjonen som gjelder hva som gjør situasjonen alvorlig.

Jeg tror man informerer slik for å «skremme» folk til å følge myndighetenes råd, men jeg liker det ikke. Man burde være tydeligere på hva saken egentlig gjelder.

Det trengs sykesenger
Det handler om dette: Selv om de aller fleste som smittes ikke blir alvorlig syke, får helsevesenet store problemer dersom veldig mange smittes veldig fort. Hvis det skjer, vil antallet som må ha behandling på sykehus bli større enn det man har kapasitet til. Helsevesenet vårt er innrettet på normale tider, ikke på en epidemi. For hver pasient som skal legges inn, må en skrives ut. Alle senger er i bruk hele tiden.

Det alvorlige er altså ikke at annenhver nordmann kan bli forkjølet i vår og sommer. De fleste av oss kommer til å merke lite til Covid-19. Men når så mange blir smittet, vil altså den lille prosenten som må på sykehus kanskje føre til at 20 000 mennesker må til sykehusbehandling, og opptil 1700 stykker samtidig. Det er det som blir krise.

Målet for myndighetenes tiltak er derfor å bremse spredningen av viruset, sånn at sykdomstilfellene spres over lengre tid. Da vil de som trenger behandling få den, uten at det fører til at sykehusene blir overfylt. Slag- og hjertepasienter må også ha øyeblikkelig hjelp!

Er det farlig?
Covid-19 er ikke farlig for deg og meg som har normalt god helse.
Men Covid-19 kan være farlig for eldre mennesker, mennesker som allerede er syke eller som er svekket. Dessuten kan viruset bli et stort problem for alle andre som trenger rask og intensiv hjelp på sykehus. Rett og slett fordi det blir for mange pasienter!

Gjør som du får beskjed om!
Jeg vil derfor rette på meg selv: Jeg skrev den 3. februar at det neppe blir flere dødsfall

Idioter på vei til skiløypa

i Norge på grunn av det nye viruset dette året, enn det blir på grunn av trafikkulykker. Jeg tror jeg får rett i det. Men jeg innser at Covid-dødsfallene jo kommer i tillegg til trafikkdødsfallene. Vi må derfor gjøre hva vi kan for at det skal bli så få som mulig. Og vi må unngå at helsevesenet kollapser på grunn av for mange pasienter på en gang.

Når en haug med duster, såkalte skiinteresserte, samlet seg rundt skiløypene i Holmenkollen, stikk i strid med alle oppfordringer fra dem som kan noe om smittefare, da gjorde de sitt beste for at viruset skal bli spredd så fort som mulig. Sånt gjør meg både både oppgitt og sur. Vi må bruke huet!

Derfor slutter jeg meg til oppfordringen:

-         Følg rådene fra helsemyndighetene!

-         Vask hendene med såpe. Ofte!

-         Bruk håndsprit når du ikke har tilgang på vann og såpe!

-         Host i papirlommetørkle (eventuelt i armhulen når du ikke har papir)!

-         Unngå steder der mange mennesker samles!

-         Kutt ut klemmer og håndhilsing for en tid framover!

-         Hold avstand!

Og til slutt: Pust med magen! Det blir litt brysomt, dette her, men jeg holder fast på at det ikke er en ny runde med Svartedauden!

Ingen «musikkvideo», denne gang, men en liten regle, med en konklusjon som nesten er en Margrethe Munthe verdig:



Rimeri om pandemi

Det blåser en vind over verden
en luftbåren virustransport
De sier den har med på ferden
en trussel mot samfunnet vårt



Til tross for at få blir svært dårlig
må helseministeren si
at dette må vi ta alvorlig
- Vi frykter en stygg pandemi!



Men folkets humør blir elendig
når Holmenkoll-porten blir stengt:
- Det er da vel ikke nødvendig
å gjøre regimet så strengt?



Så samles de slik som de pleier
i skauen med pølser og øl
De skåler og herjer og heier
og snubler i spy og i søl



For vi er et folk av eksperter
på klima og virus og ski                   
Og får vi et pålegg som smerter --                        
så blåser vi glatt i det, vi! 



Det kan jo bli avklart med tiden
at det ikke var grunn til panikk
Men muligens angrer vi siden
når vi har sett hvor galt det gikk



Så derfor, vask hender med såpe!
Styr unna der folk samles tett
Så kan vi en dag, vil jeg håpe
Slå fast at: - Det år’na seg, gett!!