Følgere

tirsdag 17. mars 2020

Dugnad



Ringe en venn?


Ringte en venn.

Står til?

Takk bra.

Driver du med?

Dugnad.

Kult. Mye å gjøre?

Nokså lite. Er hjemme.

Og holder på med?

Holder avstand.

Ellers?

Vasker hender. Venter.

Han også. Jeg også.

Verdens mest stillferdige dugnad.

Holder avstand.

Vasker hender.

Venter.

En jobb som må gjøres.

Vi skal få jobben gjort.

En og en. Sammen.




Nå er det dugnad!



Jeg hater dugnad.

Jeg har aldri likt dugnad. Dugnad er en uting. Dugnad er grov utnyttelse av folk med overdreven pliktfølelse og tilbøyelighet til dårlig samvittighet.
Dugnadsplakat av det vanlige, irriterende optimistiske slaget.
Denne er hentet fra Metodistkirken i Arendal


Dugnad innebærer at man må møte opp på et tidspunkt som ikke passer, sammen med mennesker som man ikke kjenner, eventuelt mennesker som man kjenner, men som man ikke liker, for å utføre et arbeid som man ikke har kompetanse på eller ikke har lyst til å drive med.

Dette for å bidra til drift av lag, foreninger, borettslag, korps eller til og med offentlige institusjoner som man har betalt kontingent, avgift, husleie eller skatt for å benytte seg av.

Dugnad skal være typisk norsk, sies det, og er visstnok en viktig bidragsyter til den norske samhørighetsfølelsen, ja til selveste folkesjela vår.

Dette er naturligvis tullball. Vi deltar ikke på dugnad fordi vi føler samhørighet med dem vi dugnaderer sammen med. Vi deltar for å unngå gebyr, tilleggskontingent eller ekstraskatt. Og dessuten fordi vi har vært med på dugnad før, og har hørt hva dugnadistene sier om dem som ikke er med på dugnaden. Vi vil ikke at de skal si sånt om oss. Så vi deltar på dugnaden. Motvillig og uten glede.



Men så var det denne dugnaden, da. Vi er utkalt til nasjonal dugnad. Felles innsats mot Covid-19. Koronadugnad for folkehelsen, mot krise i helsevesenet og for å hindre unødvendige dødsfall.

Denne dugnaden vil jeg være med på. Denne fighten vil jeg være med på å ta. Ikke som del av en heftig sosialiserende dugnadsgjeng, men hjemme hos meg selv. Mest mulig på avstand fra andre, faktisk. Med rene hender og klare tanker. Jeg vil yte mitt lille bidrag for å begrense spredningen av det nye viruset.

Sosial kan jeg være siden. Kanskje blir jeg med på en rydde-dugnad i nabolaget også når dette er over, hvem vet. Mer eller mindre motvillig. Men først skal jeg være med på tidenes mest stillferdige dugnad:

Sitt stille i båten, ikke gå dit folk samles, hold hendene rene og hjertet varmt.

Denne dugnaden må alle være med på. Med fullt trøkk. Med glede!

Selvfølgelig er jeg med på dugnaden!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar