Om hårbørster, fattigdom og moralpoliti

Skjermdump fra Telemarksavisa

"Nå er jeg på griner'n!" sa hun da jeg møtte henne på Arkaden. Hun hadde hentet en ønskelapp fra ett av juletrærne til "Omvendt Julenisse". Der sto det: Jente, 11 år. Ønsker seg en hårbørste.
"En hårbørste! Jeg skulle gjerne gitt henne en garderobe!"

Ukens dikt på er til ære for Omvendt Julenisse, i beundring for Hanne-Elisabeth som reagerte så flott og riktig, og til støtte for de alt for mange barn i Norge som opplever fattigdom.  For tiden er det omtrent 105 000 av barna i landet vårt som har det slik. Når skal vi gjøre noe med det?

Veldedighet er en god og nødvendig ting. Når det er noen som mangler noe, skal vi som har mer enn vi trenger, dele med oss. Men veldedigheten løser ingen problemer, den bare setter plaster på noen av de sårene som urettferdigheten i verden skaper. Og dessverre ser det ut til at selve urettferdigheten, den er vi ikke villige til å gjøre noe med. Gjorde vi nok for å avskaffe fattigdommen, kunne vi kanskje risikere å måtte redusere noe på vår egen rikdom…

På «God Morgen Norge» i dag, så jeg en velkledd og velkjemmet herre som solgte kamelhårsdresser til en pris av 330 000 (tre hundre og tretti tusen) kroner stykket. Han ville visst ikke røpe hvem kjøperne var. Ved siden av ham satt en sosialantropolog og «trendforsker» som ble spurt om hun syntes at dette var bra eller dårlig.

«Ja og nei…» sa hun. Hun brukte ord som ‘moralpoliti’ om dem som reagerer negativt. «For når en tenker på hvor mange penger de har på konto, de som kjøper slike dresser, da blir jo ikke prisen så ille allikevel. For dem er det småpenger. Vi vurderer andres handlevaner ut fra hva vi selv har råd til,» slo hun fast. Sånn kan man si det.

Hun minte meg om en stakkars skiskytter som forleden dag gjorde den flausen i en konkurranse, at hun skjøt fullt hus --- men på feil blink!

Sånn er det med denne «trendforskeren» også. Hun resonnerer helt riktig, hvis hun synes det er greit at vi lever i en verden med sånn urettferdighet at trehundretusen for en dress er en bagatell for enkelte mens det er en uoppnåelig formue for mange, mange andre. Men hun skyter på feil skive, ja hun er både på feil skive og på feil skytebane.

Med all mulig respekt for trendforskerens trendforskning: Det gjør meg ikke til moralpoliti, det at jeg ønsker meg en mer rettferdig verden. Og heller ikke er det moralisme at jeg synes det er en skam når 17,2 % av barna i min flotte by, Skien, vokser opp i fattigdom.

Når skal vi gjøre noe med det?

Mye, mye mer kunne skrives om dette, men for den som måtte ønske å lese mer, kan jeg anbefale Ove Mellingens tankevekkende kommentar i TA for en tid tilbake.
Du finner den her: https://www.ta.no/kronikk/ove-mellingen/barnefattigdom/17-2-prosent-av-barna-i-skien-er-fattige/f/5-50-792397