Far vel, Ari!

Slik endte veien din, i svarte mørket
Du hadde ikke flere steg å gå
Din penn blir liggende og tørke
Din pensel skaper ingen bilder nå

Vi møttes aldri, men jeg så deg leve
Jeg så deg skinne, sterk og trygg og glad
Hva fikk deg til å ta det store svevet
dit ingen veier går tilbake fra?

Var du, den trygge, glade mannen
En annen enn det syntes som du var?
Var Ari innerst bare trist som fanden
Og den du viste oss, en avatar?

Kan hende lyste du for sterkt, så ilden
som brant der inne ble så altfor het?
Har varmen tørket ut den gode kilden
Til liv og glede, håp og kjærlighet?

Hva drømte du om, hva var dine tanker
da du den siste gangen la deg ned?
Det vet jeg ikke, for du heiste anker
og seilte bort. Far vel, og seil i fred