Utrydd influencaen!

Nei, det er ikke jeg som sliter med rettskrivingen. Dette handler ikke om korona. Det som nå følger er nemlig et desperat angrep på bloggermafiaen, altså hordene av selvopptatte unge damer med skrivekløe og selfiestick. De kaller seg influencere, ikke influensere, fordi de ikke klarer å oversette ordet fra engelsk. Dermed skriver jeg influenca.


Influenca er en sykdom, en pest, en smittsom lidelse som er i ferd med å gjøre mitt kjære fedreland til et katastrofeområde. Smitten er over alt, bloggerdamene dukker opp hvor man enn snur seg. Det er ikke til å holde ut, nervene mine tåler det ikke mer. Jeg er i ferd med å bukke under, jeg kveles langsomt under vekten av det meningsløse vivsvaset som disse plastikkopererte, mer eller mindre snusfornuftige kleshengerne og sminkehodene sprer rundt seg. Jeg drukner i flommen av feilstavete selvfølgeligheter. Jeg går under! Jeg orker ikke mer! Influencaen må utryddes!


Hvordan har dette kunnet skje? Hvordan er det mulig at Folkehelseinstituttet ikke har sett denne pandemien komme? Svineinfluensa, Sars og koronavirus har de kontroll på. Livsstilssykdommer som vi påføres på grunn av røyking, alkohol, sukker eller mettet fett, tar de tak i. Men når de nyrike sminkedukkene dynger oss ned i fordummende, glanset og glitrende smittestoff i samtlige sosiale medier, da er det ingen som reagerer. Noen må gjøre noe! Brekk selfiestickene! Ta tastaturet fra dem!

Men hør nå her, da! Jeg vil ikke høre og se at en Isabel Raad med ti centimeter lange negler sminker seg mens hun hyler «Oh my gaaaad!». Det interesserer meg ikke en tøddel at Stina Bakken har hatt en diger kvise i panna, som var nesten borte dagen etter på grunn av en lifesaver fra Mario Badescu. Det var et lysglimt i mørket da Anna Rasmussen annonserte at hun skulle legge ned bloggen sin, helt til jeg skjønte at hun skulle suse videre på Instagram i stedet. At Sofie Nilsen har funnet seg en utrolig god BH, er jo bra for henne, men hun kunne da ha holdt det for seg selv! Eller?


Hva sa? At jeg bare kan la være å klikke meg inn på bloggene deres?
 


Jeg klikker meg ikke inn på bloggene deres. I dag har jeg riktignok gjort et unntak, for å få med meg noe av det mest «aktuelle» som er å finne. Så jeg fant ut at Stina nettopp har skravlet i telefonen med Sofie om noe alvorlig. Det var det mest aktuelle jeg fant. Og jeg interesserer meg overhodet ikke for at hun har snakket i telefonen. Eller hvem hun har snakket med. Sånn sett er det helt greit at jeg heller ikke fikk vite hva det var for noe alvorlig hun og Sofie hadde snakket om. Jeg bryr meg ikke. Unnskyld.


Problemet er jo at det ikke hjelper å la være å klikke meg inn på bloggene deres. De dukker jo opp i alle media, hele tiden, disse fjasefrøknene. På alle de kommersielle kanalene, på Facebook, til overmål på Instagram. Ja selv hos statskanalen NRK får de slippe til og krangle om hvem av dem som er mest eller minst serøs og hvem som er blitt feiloperert hvor. Dessuten for å fortelle at de ikke er så opptatte av å ta seg bra ut, og at det er fælt med alt kroppspresset, og at de ikke har fylt på så mye silikon som mange tror. Og at de hadde en trasig barndom. Og at de blogger fordi de er viktige stemmer i samfunnet.


De er ikke seriøse, og de er ikke viktige stemmer i samfunnet. De er først og fremst viktige reklamekanaler for dem som markedsfører moteplagg, sminkeprodukter og generelt unyttig fjas. Hundrevis av millioner reklamekroner går til sosiale medier, og bloggermafiaen tar sin romslige andel. Over hele landet sitter jentene og stirrer på sine skjermer, de som gjerne vil bli den neste Jørgine Elise Raad, og lar seg fylle av influencavirus.


Sånn har det dessverre blitt.


Vi lever i en tid der overfladiskheten er blitt den nye standarden. Vi lever i en tid der plastiske operasjoner ikke lenger er en kjærkommen redningsmulighet for dem som er blitt skadet, kreftoperert eller sliter med misdannelser. Plastisk kirurgi er blitt den nye tidens kosmetikk, og influencerdamene smiler stolt til selfiesticken for å vise resultatet. Det verste er at mange av dem faktisk tror at de har blitt penere og mer attraktive. Så syke er de blitt av sin influenca.

Viruset har tatt overhånd. Det er nok allerede for sent. Tamiflu hjelper ikke mot denne sykdommen heller. Men vanlig influensa går jo over til slutt. Kanskje ender det slik med blogger-influencaen også. 
Det er alltid lov å håpe.



En liten vise om influenca



Det var en kveld i januar de samlet seg til fest
de som har mest å si her i vårt land
men verken Erna Solberg eller Hareide var gjest
og Trygve Slagsvold Vedum, hvor var han?
Nei, her var folk med makt helt uten grenser
For hver og en av dem var influenser!
Så statsminister, gå nå hjem og vogg
Du må i hvert fall skaffe deg en blogg!



Og Vixen hadde fikset så de fleste fikk en pris
For trening og for beauty og for stil
og for å gjøre business på seg selv, naturligvis
Slik som Sophie E. har fått det til!
Men da ble Kristin Gjelsvik fly forbanna
Hun ropte, «Hvordan kan det der gå an, da?
Skal hun få pris når alt hun har prestert
er å skryte av at hun er operert?



Sophie ble nok lei seg vil jeg tro, hun håpet vel
På støtte, for hun har det ikke lett
I stedet kom en annen fram, hun heter Isabel,
og sa: «Jeg ser at Kristin har helt rett!
Jeg har fylt silikon, nå er jeg bitter
For det gjør vondt i rumpa når jeg sitter!»
Så pekte hun på fjeset med et sukk
«Jeg ligner søstera til Donald Duck»



Og så ble det debatt med Fredrik S på NRK
Om rumpa til Sophie er for stor
Om det var rett å skjære i den mens vi tittet på
(Vi sitter jo som vanlig der og glor)
Og pappa’n til Sophie presiserer:
Tro ikke det at vi glorifiserer!
Men når først hennes stump ble korrigert
Da måtte folk så klart bli informert!



Slik krangler de i vei om hvem som er mest engasjert
og hvem som bare tenker på seg selv
om menn med liten tiss som snarest bør bli reparert
om TV2 som bare vil oss vel
Om hvem som er norsk bloggings førstedame
Og altså selger aller mest reklame
Når alt kommer til alt står saken slik:
Det handler aller mest om å bli rik!


Så Kristin er nok bittelitt misunnelig på at
Sophie er på TV hver en kveld
Og Isabel, hun skulle sikkert også gjerne hatt
litt mere eksponering av seg selv
Og ingen av dem ønsker å bli venner
Nei, helst vil de gå på med klør og tenner
Jo mere stygt de finner på å si
Jo fler reklamekroner vil det bli



Så sitter jeg da her, og er en gammel trubadur
Som kanskje burde suget bort litt fett
Jeg har min egen blogg, men jeg er skuffet og litt sur
For den har nesten ingen vært og sett
Så nå når visen min går raskt mot slutten
Så ber jeg: Lik og del videosnutten
Så blir jeg nok berømt, slik at jeg selv
Får møte Fredrik Solvang snart en kveld!